Australsk tyvbille
I private husholdninger regnes ikke australsk tyvbille (Ptinus tectus) som et alvorlig skadedyr. Ved langtidslagring av tørre matvarer kan de imidlertid opptre i store mengder og forårsake betydelig skade.
**Innhold på denne siden**
- Bekjempelse og forebygging
- Endringshistorikk
Utseende
Australsk tyvbille kjennetegnes ved kroppsformen, lange trådformede antenner og et lyst filtaktig hårdekke på en mørkebrun grunnfarge.
På engelsk kalles tyvbiller "spider beetles", et navn de har fått på grunn av de lange, tynne beina og den innsnevrede midjen, som gjør at kroppen ser ut som to runde deler. De voksne blir 2,5 til 4 millimeter lange. Hunnen har en noe rundere kroppsform enn hannen. Begge kjønn har lange, tydelig leddelte antenner.
Grunnfargen er mørkebrun, men på grunn av det tette, lyse håret ser billene ofte lysere brune ut ved første øyekast.
Australsk tyvbille kan forveksles med flekket tyvbille (Ptinus fur) og Ptinus raptor, som er nære slektninger. Den kan skilles fra disse på det filtaktige håret og mangelen på flekker på dekkvingene.
Larvene blir 3 til 5 millimeter lange, er gulhvite og har et brunt hode. På larvens forpart sitter tre par små føtter. Når larvene beveger seg, holder de kroppen utstrakt, mens de krummer seg sammen når de hviler.
Utbredelse
Australsk tyvbille finnes i innemiljøer over hele verden, men naturlig forekommer den i tempererte soner. I Norge er den funnet i hele landet, men den trives best med høy luftfuktighet. Dette er en av grunnene til at den oftest oppdages i kyststrøkene på Vestlandet.
Billen flyr ikke og er avhengig av mennesker for å spre seg. Dette skjer som regel gjennom transport av forurensede matvarer, kasser, paller eller annen emballasje.
Livssyklus og habitat
I naturen lever australsk tyvbille av tørre dyre- og planterester, men den kan også klare seg i mer knappe miljøer som i vepsebol, fuglereder eller ansamlinger av insektsrester. Den kan være aktiv ved temperaturer ned til 2 °C, men minst 8 °C er nødvendig for at den skal utvikle seg. Billen overlever ikke i norsk natur på grunn av de kalde vintrene.
Utviklingshastigheten til alle livsstadier øker med temperaturen, men australsk tyvbille tåler dårlig temperaturer over 30 °C.
Luftfuktighet spiller også en viktig rolle i livssyklusen. For tørre omgivelser gir lavere overlevelse, langsommere utvikling og redusert fruktbarhet. Voksne biller kan bli opptil to år gamle, og hunnene kan legge inntil 1000 egg. Hvis bestanden får vokse fritt, har den betydelig skadepotensial.
Larvene har tre utviklingsstadier. I motsetning til mange andre tyvbillearter har australsk tyvbille ikke noe sesongavhengig hvilestadium. Derfor kan alle livsstadier finnes året rundt, noe som ytterligere øker skadepotensialet. Den beste formeringen skjer ved temperaturer på 23-25 °C og en luftfuktighet på 70-90 %. Fullstendig livssyklus kan da gjennomføres på 3-4 måneder, som er langsomt sammenlignet med andre biller som skader tørre matvarer.
Skadetype
Australsk tyvbille skader hovedsakelig ved å forurense matvarer. Hvis tørre varer lagres over lengre tid, kan billene formere seg og bli svært tallrike.
I Norge er store bestander ofte funnet i tørrfisklagre og beredskapslagre for korn og mel.
I privatboliger og butikker er de rapportert i matvarer som mel, gryn, kakao, tørket frukt, makaroni, kjeks, flatbrød, hundefôr og tørrfisk. De er også funnet i preparater av dyr på museer.
Et viktig problem er at de kan overleve på insektsrester. Dette betyr at problemet kan blusse opp igjen selv om alle infiserte varer fjernes og lagrene har stått tomme over lengre tid.
I tillegg til å fortære og forurense matvarer kan larvene gjøre skade på materiell. Når larvene er ferdig utviklet, kryper de ut av matvarene for å forpuppe seg på et beskyttet sted. De kan lage hull i esker, sekker og lignende. Før forpupping gnager larvene også små fordypninger i hyller eller gulv der varene har blitt lagret. Forpupping kan også skje inne i matvarene, for eksempel i bokser eller sekker.
Bekjempelse og forebygging
Varme- eller kuldebehandling kan brukes for å bekjempe australsk tyvbille, ettersom alle livsstadier dør etter noen timer ved 45 °C eller -25 °C. I de fleste tilfeller er det likevel mest effektivt å finne og fjerne utviklingsstedene for å eliminere næringsgrunnlaget. Typiske kilder er "glemte" tørrvarer som har stått urørt over lengre tid.
Grundig rengjøring og tett emballasje for tørre matvarer reduserer risikoen for angrep. Siden billen trives i fuktige miljøer, vil tørre lagre med en luftfuktighet under 40 % være mye mindre utsatt. Under slike forhold stopper utviklingen og livssyklusen helt opp.
