Harlekinmarihøne

Harlekinmarihøne

Harlekinmarihøne er en fremmed art i Norge, som i løpet av få år har etablert seg utendørs i landet. Spesielt i Oslo har den blitt svært vanlig de siste årene. Tilfeldige funn knyttet til importerte varer er gjort flere steder nordover til Nordland. Arten spiser hovedsakelig bladlus, men kan også spise andre insekter, frukt og bær.

Kjennetegn

Harlekinmarihøne er svært variabel og finnes i tre hovedformer, som igjen kan vise stor variasjon. Den typiske formen (f. succinea) har rød eller gulaktig grunnfarge med opptil 19 flekker på dekkvingene. Lyse individer med færre eller kun to små flekker på sidene er sjeldne. En mørk form med to (f. conspicua) eller fire (f. spectabilis) store røde flekker er mer vanlig. Pronotum har brede kremgule sidekanter og lyse tegninger i midten, ofte formet som en M.

Noen ganger er de svarte feltene redusert til fire små flekker. De svarte formene har sjelden lyse midtflekker på pronotum. Hodet er svart med varierende hvite tegninger i midten og forkant. Beina er for det meste rødgule, men kan ha mørke skygger på leggene. Antennene er korte og rødgule. Lengde: 5–8 mm.

Larve: Larvens grunnfarge er mørk grå med rødoransje tegninger på sidene av første til femte bakkroppsledd. Midttuberklene på disse leddene er ofte lyse. Beina er lys brune med mørkere lår.

Utbredelse

Harlekinmarihøne ble påvist i Norge for første gang i 2006, da den kom med importerte hageplanter (Staverløkk m.fl. 2007). Etter kort tid etablerte den seg utendørs og er nå svært vanlig i deler av Østlandet, særlig i urbane områder som Oslo, hvor bestanden har økt mye de siste årene. Arten blir også regelmessig funnet tilfeldig gjennom importerte varer andre steder i landet. Den har ellers spredt seg raskt over hele Europa, og kan opptre i svært store mengder i parker og bynære områder. Harlekinmarihøne stammer opprinnelig fra Sørøst-Asia, men har siden 1980-tallet blitt brukt i biologisk bekjemping av skadedyr på frukttrær i både USA og Europa.

Levesett

Harlekinmarihøne trives i busker, kratt, parker og hager, hovedsakelig i bynære strøk. Den lever på mange ulike planter og spiser for det meste bladlus. Når bladlus mangler, spiser den også andre insekter, inkludert larver av andre marihønearter. I tillegg kan den spise frukt og bær for å få i seg karbohydrater som er nødvendige for overvintring. Arten kan ha to generasjoner i året hvis klimaet tillater det. De voksne overvintrer, ofte samlet i grupper, i sprekker i husvegger, på loft, i vinduer, vinduskarmer eller under bark. I USA kalles den «Halloween beetle» fordi den ofte svermer og leter etter vintertilholdssteder rundt Halloween.

Forvekslingsarter

Til tross for stor variasjon i fargetegninger er harlekinmarihøne enkel å kjenne igjen på sin størrelse og sitt karakteristiske fargemønster. Arten har også en svært blank og skinnende overflate. Den røde formen kan forveksles med øyeflekket marihøne (Anatis ocellata), men denne har mørkere bein, smale mørke kanter rundt dekkvingene og lysere ringer rundt de svarte flekkene på dekkvingene. De svarte variantene av harlekinmarihøne kan ligne på toprikket marihøne (Adalia bipunctata f. quadrimaculata) og tiprikket marihøne (Adalia decempunctata f. bimaculata), men harlekinmarihøne er tydelig større enn disse, og har brede hvite sidekanter på pronotum.