Husflue

Husflue

I Norge forekommer husflue hovedsakelig i tilknytning til gårdsbruk, der den formerer seg i husdyrgjødsel. I sommermånedene, når temperaturen er høy, kan antall husfluer bli svært høyt. Dette gjør fluene til en betydelig plage, som også kan spre seg til nærliggende boligområder. 

Utseende

Voksne husfluer (Musca domestica) er 6–9 mm lange og har fire smale svarte striper på ryggen av brystpartiet (se illustrasjon ovenfor). Bakkroppen er svart med svake gule toner og har små forskjeller mellom hann- og hunnfluer. Larvene er hvite og uten bein, mens puppene er brune (se bilde nedenfor). Avstanden mellom spirakelåpningene på pupper og larver er kortere enn diameteren på en åpning. Dette gjør det mulig å skille husfluelarver og -pupper fra stikkfluelarver (Stomoxys calcitrans). Voksne hus- og stikkfluer kan også lett forveksles, da begge lever i tilknytning til gårdsbruk. Stikkfluen skiller seg imidlertid ut med sin stikkemunn. 

Utbredelse

Husfluen finnes over hele verden der det bor mennesker. I Norge er den vanlig rundt gårder med husdyr. Husfluen stammer fra varmere klima og kan derfor ikke overvintre utendørs i Norge. 

Biologi 

Larver og voksne husfluer lever svært ulike liv. De voksne fluene har en variert diett og spiser både sukker og proteiner. De oppsøker ulike typer mat og drikke, fra søppel til grillmat og koldtbord. Husfluen tygger ikke maten, men spytter på den først og suger deretter opp en blanding av spytt og delvis fordøyd mat. 

Larvene utvikler seg primært i dyremøkk der det pågår en gjæringsprosess. Dette gjelder særlig møkk fra griser og grisunger, men også fra spedkalver, høns og hester. Kumøkk er mindre egnet. I tillegg kan larvene utvikle seg i råtnende plantemateriale og kjøkkenavfall. 

Husfluer formerer seg svært raskt. En voksen hunn legger vanligvis 100–120 egg og kan gjøre dette opptil seks ganger. Eggleggingen starter bare få dager etter at hun klekker fra puppen. Ved optimale forhold, rundt 30 ºC, kan livssyklusen være fullført på én uke. Ved 20 ºC tar syklusen over tre uker, og ved 15 ºC forlenges den til rundt fem uker. Ved temperaturer under 12 ºC stopper utviklingen helt. Husfluer tåler heller ikke temperaturer over 45 ºC. I Norge varer livssyklusen om sommeren vanligvis mellom halvannen og to uker. De voksne fluene lever i gjennomsnitt kortere enn én uke på gårder, men med god tilgang på mat og kjøligere temperaturer kan de leve opptil to måneder. 

Når husdyrgjødsel brytes ned, stiger temperaturen i møkka. Larvene lever derfor ofte under høyere temperaturer enn den omgivende lufta. De søker seg til de varmeste områdene i møkka, mens de voksne fluene oppsøker varme overflater som dyr eller solvarme vegger for å fremskynde eggmodning. 

Egg og pupper kan ikke bevege seg og er avhengige av temperaturen i omgivelsene. Hunnfluen legger egg på steder med rikelig næring og passende temperatur. Larvene kan deretter krype flere meter for å finne et egnet sted å forpuppe seg. Puppene trives best ved temperaturer mellom 20 og 25 ºC – litt kjøligere enn det larvene og de voksne foretrekker – og på tørrere steder. 

Gjødselen som larvene lever i, må være fuktig, men ikke gjennomvåt. Den må heller ikke være for kompakt. De beste utviklingsstedene er fersk til én uke gammel grisemøkk, kalvemøkk blandet med halm eller strø, hestemøkk og fuktig hønsemøkk. Larvene utvikler seg sjelden i møkk eldre enn 2–3 uker. I våtgjødselanlegg for griser dannes det ofte et flytelag på toppen med en tørrere konsistens, noe som gir ideelle forhold for larvene. Også utendørs møkkhauger kan huse fluelarver. 

Husfluer kan fly fra én gård til en annen om sommeren. Forsøk med merkede fluer har vist at de kan fly flere mil, selv om de fleste holder seg innenfor en radius på tre kilometer fra utslippsstedet. 

Skade 

Husfluen er først og fremst en plage på grunn av sitt høye antall og sin adferd. De svermer rundt mat og setter seg på steder vi ikke ønsker. Dette kan bli svært plagsomt når fluene sprer seg til boliger og uteområder om sommeren. 

Voksne husfluer kan transportere bakterier både utenpå kroppen og i tarmkanalen, og på den måten spre smitte mellom steder. I Norge er risikoen for sykdomsspredning svært lav, men husfluer kan i noen tilfeller bidra til spredningen av campylobacteriose, en mage-tarmsykdom hos mennesker. Fluene kan også overføre mikroorganismer mellom dyr. 

Forebygging og bekjempelse i bolighus

For boliger nært gårdsbruk kan insektnett foran vinduer og dører redusere antall fluer som kommer inn. Dersom husfluer allerede er blitt et problem innendørs, kan limfeller være et effektivt tiltak. Disse finnes som plater, bånd eller tråder dekket med lim, hvor noen også inneholder insektgift eller lokkemidler. 

Hvis flueplagen er stor, kan elektriske lysfeller være et godt alternativ. Slike feller lokker fluene med lys, og de drepes når de passerer elektriske tråder. En del lysfeller har også limplater, som hindrer insektsrester fra å spres når fluene berører de elektriske ledningene. 

For å redusere antallet husfluer i et område på lang sikt, må bekjempelsen skje i fluenes oppvekstområder.