Flekket tyvbille

Flekket tyvbille

Flekket tyvbille (Ptinus fur) er et av våre vanligste innendørs skadedyr, men den blir sjelden tallrik. Arten har en svært bred matseddel, så lenge maten er tørr. Alt fra tørre fluer til knekkebrød og tørt kjøtt kan inngå i kostholdet. Godt renhold og rask rotasjon av tørre matvarer er de beste forebyggende tiltakene.

Kjennetegn 

Flekket tyvbille er 2,6–4,3 mm lang. Kroppsformen er eggeformet og fargen varierer fra lysebrun til brunsvart, med karakteristiske hvite flekker på bakre og fremre del av bakkroppen. Halsskjoldet, som sitter mellom hodet og bakkroppen, er rundaktig med to tydelige hvitgule hårtuster som danner en V-form. Lårene er klubbeformede, noe som betyr at de er fortykket mot spissen.

Hannen er mer parallellsidet og mindre eggformet enn hunnen. Den har også lengre antenner, og de hvite flekkene på bakkroppen er ofte mindre tydelige eller fraværende. Larvene til flekket tyvbille er gulhvite, kommaformede, med brunt hode og kan bli ca. 4 mm lange når de er fullt utvokst.

Forvekslingsarter

• Ptinus raptor: En slektning av flekket tyvbille som lever utendørs i Norge og kan overvintre i uoppvarmede hytter. Den kan kjennes igjen på langstrakte, speilblanke felt mellom de to hårtustene på halsskjoldet.
• Australsk tyvbille (Ptinus tectus): Likner flekket tyvbille i form, men den er ensfarget og tett filtbehåret uten hvite flekker. Den er vanlig i kyststrøk fra Vestlandet til Nord-Norge.

Levevis 

Flekket tyvbille er funnet i innendørs miljøer over hele Norge. Selv om den er blant de vanligste innendørs skadedyrene, blir den sjelden så tallrik som for eksempel australsk tyvbille. Arten spiser stort sett all tørr mat, inkludert døde insekter, kornvarer, dyrefôr, tørket frukt, ost, dyreskinn, lagrete frø og tørrmelk.

I museer kan tyvbillen også angripe utstoppede dyr, insektsamlinger og herbarier. Selv om den er funnet i bikuber, er dette unormalt. Billen unngår lys og oppholder seg helst i mørke steder som matskap, kjellere og kroker der mat kan forekomme.

Utvikling 

Flekket tyvbille og larvene dens krever minst 10 °C og 50 % relativ luftfuktighet (RH) for å utvikle seg. De ideelle forholdene er 21–25 °C og 70 % RH. Under slike gunstige forhold kan utviklingen fra egg til voksen skje på 3–4 måneder. I kjøligere omgivelser kan utviklingen ta opptil et år. I oppvarmede hus kan billen få to generasjoner i løpet av ett år.

Før larvene forpupper seg, graver de en grunn grop i underlaget, for eksempel i trevirke. Likevel regnes ikke flekket tyvbille som et tre skadedyr.

Bekjempelse 

Flekket tyvbille bekjempes effektivt ved å: 

• Fjerne infiserte matvarer.
• Støvsuge for å hindre oppsamling av døde insekter.
• Oppbevare mat i tette beholdere av plast eller metall.

Kjemisk bekjempelse er vanligvis unødvendig. Siden den livnærer seg av et bredt spekter av næringsemner og lever bortgjemt, kan billen likevel overleve lenge i hus.

Fuglereder og andre dyrebol kan også fungere som reservoarer der billene lever av matrester. Godt renhold og hyppig rotasjon av tørre matvarer er derfor den beste måten å forebygge angrep på