Stokkmaur (Camponotus sp.) er en vanlig insektart som finnes over store deler av Norge. Den er også en av få insektarter som kan forårsake skade på bygninger. Skaden oppstår når maurene gnager ut tre eller isolasjonsmateriale for å anlegge reir. vil vi utforske ulike aspekter av stokkmaurens liv og adferd, samt gi råd om hvordan du kan forebygge og bekjempe angrep i hus og hytter.
Forekomst og arter av stokkmaur i Norge
I Norge finnes det tre vanlige arter av stokkmaur:
Skogstokkmaur (Camponotus herculeanus)
Jordstokkmaur (Camponotus ligniperda)
Sotstokkmaur (Camponotus vagus).
Skogstokkmaur og jordstokkmaur er tofarget (rødbrun og sort) svært vanlige og ser like ut i utseende. Sotstokkmaur derimot, er sjelden og helt ensfarget sort.
Stokkmauren er Norges største maur, med dronninger som kan bli opptil 18 mm lange.
Størrelsen varierer blant arbeiderne (5-14 mm), og de minste individene av de to vanligste artene kan forveksles med arbeidere av rød skogsmaur. En viktig forskjell er at rød skogsmaur har rødt og svart hode, mens stokkmauren har helt svart hode. Ryggen på skogsmaur er også humpete, mens den er jevnt krummet hos stokkmaur.
Levevis og adferd
Stokkmaurens samfunn er svært komplekst, og biologien deres er grundig beskrevet i omfattende bøker. I etablerte kolonier legger en eller flere dronninger egg fra våren til midten av august. Arbeidermaurene fôrer opp larvene ved å samle insekter og honningdugg fra bladlus utenfor reiret. På slutten av sommeren klekkes nye dronninger og hanner, som senere svermer om våren. Etter paringen prøver dronningene å starte nye kolonier. De som lykkes, bruker 7 til 10 år på å etablere et samfunn som kan produsere dronninger og hanner selv.
Et samfunn kan eksistere i mange år og utvides med flere reir. Utvidelsen skjer vanligvis om våren eller tidlig om sommeren, og et samfunn kan ha opptil 13 reir og fra én til fem dronninger.
Identifikasjon og forskjeller fra andre maurarter
Det er viktig å kunne identifisere stokkmaur riktig for å unngå unødvendig frykt for angrep på hus eller hytte. Enkelte andre maurarter kan ligne på stokkmaur, spesielt rød skogsmaur. Men det er noen distinkte forskjeller. Mens stokkmaur har helt svart hode, har rød skogsmaur et rødt og svart hode. Ryggen på skogsmaur er også humpete, mens den er jevnt krummet hos stokkmaur. Når man pirker borti rød skogsmaur, vil den sette bakkroppen mellom beina og sprute maursyre, mens stokkmaur ikke gjør dette. "Flygemaur" er hanner og unge dronninger som kan forekomme i store svermer på forsommeren. Etter paringen dør hannene, mens dronningene klipper av seg vingene og prøver å starte et nytt samfunn. Hanner og uparede dronninger kan finnes inne i stokkmaurreir hele året.
Forebygging av stokkmaurangrep
Selv om det er vanskelig å forebygge stokkmaurangrep helt, kan noen generelle forholdsregler bidra til å redusere sannsynligheten for angrep. Her er noen tips: 1. Unngå at grener fra trær og busker henger inn over huset. 2. Fjern råtne treverk som ligger nær husveggen. 3. Fjern gamle stubber i hagen. 4. Unngå å stable fyringsved inntil husveggen. 5. Mal vinduskarmer jevnlig for å unngå gode reirplasser. 6. Utbedre vannskader raskt. 7. Sørg for god ventilasjon i krypkjellere og loft. Kjemisk forebygging mot stokkmaurangrep anbefales ikke, da det alltid er en risiko for at kjemikalier kan ha en negativ effekt på mennesker, andre dyr og miljøet.
Identifisering av angrep i bygninger
Dersom det foregår et stokkmaurangrep i huset, vil det mest sannsynlig være en konstant trafikk av maur inne i eller inn mot huset. Angrepene er vanligvis merkbare i ytterveggene, men maur kan også finnes på gulv og tak. Forekomst av store mengder vingete maur på forsommeren eller maur innendørs på senvinteren er ofte indikasjoner på angrep. Dersom man er klar over fukt- eller råteskader i huset, er det lurt å sjekke disse stedene, da mange maurangrep kan ses i forbindelse med slike skader. Stokkmaur er varmeelskende insekter, og vanlige angrepssteder inkluderer soloppvarmede vegger, gulv med varmekabler, vegger og gulv i nærheten av kjøleskap eller oppvaskmaskin. Gulv med varmekabler og isopor-isolasjon er spesielt utsatt.
Lokalisering og bekjempelse av stokkmaurangrep
En av de beste metodene for å finne reiret er å følge maurstier. Hvis man plasserer mat, som honningvann eller insektlarver, i maurstien, vil maur som plukker opp maten gå tilbake mot reiret. Stokkmaur spiser ikke det materialet de bygger reir i, og lemper derfor ut små fliser fra reiret. Hauger av sagflis eller tygd isolasjonsmateriale er tegn på hvor maurene befinner seg. Noen ganger kan man også høre hvor stokkmauren holder til. Banking øker maurenes aktivitet, og med litt trening kan man i enkelte materialer lytte seg fram til angrepets sentrum. Hvis man mistenker maur i en hul konstruksjon, som for eksempel en vegg, kan man bore et hull. Hvis maur kommer ut, er reiret lokalisert.
Bekjempelse av stokkmaur kan være meget vanskelig og krever ofte spesialisert kunnskap om maurene og deres samfunnsstruktur. Det anbefales derfor at man kontakter et skadedyrfirma med erfaring på området. For effektiv bekjempelse av stokkmaur er det viktig å finne alle reir i huset. Dette kan ta tid, men innsatsen er verdt det. Bekjempelse som ikke er rettet mot reiret, har mindre sannsynlighet for å lykkes.
Dersom det er flere reir i huset, må de bekjempes samtidig. Når maurene blir forstyrret, kan de forflytte seg og gjøre senere bekjempelse vanskelig. Dersom konstruksjonen tillater det, kan man bryte den opp og fjerne samfunnet og dronningen ved hjelp av en støvsuger. Stokkmauren er også følsom for de fleste bekjempelsesmidler, og disse kan derfor brukes direkte i reiret, avhengig av angrepets omfang og konstruksjonens egenskaper. Det er viktig å bryte opp og eksponere reir for å undersøke, evaluere og utbedre skader som maurene har påført bygningen.
Et stokkmaurreir i huset er ofte koblet til andre reir utenfor. Hvis man finner reir nær huset i stubber, råtne trær, vedstabler eller lignende, er det derfor lurt å fjerne disse fra tomten. For skjulte eller utilgjengelige reir der man ikke kan finne ut hvor de befinner seg, kan bruk av forgiftet åte være en effektiv metode, som bør følges opp nøye. Forgiftet åte består av en gift blandet med noe som maurene vil spise. Profesjonelle skadedyrbekjempere benytter vanligvis gel på tube. Åten plasseres utendørs i synlige maurstier. Det er viktig at åten aldri blir tom og at stokkmauren faktisk spiser den. Åten bør skiftes ukentlig og må stå ute en periode etter at siste maur er observert.
Hele bekjempelsesprosessen kan ta flere måneder. Åten er mest vellykket når den blir brukt tidlig på sommeren, men hvis bekjempelsen starter sent på sommeren, må den følges opp året etter. Åten må sikres mot dyr og mennesker, og bruk av andre bekjempelsesmidler samtidig kan forstyrre maurene og deres stistruktur. Bruk av insektsspray rundt reirene og inngangspartiene til maursamfunnet kan i noen tilfeller ha en viss effekt, men resultatene kan være usikre. Det er mulig at stokkmaurdronningen bare forlater reiret uten å dø, at hele samfunnet flytter seg til et annet sted i bygningen, eller at man kun oppnår en midlertidig redusering av arbeiderne. Denne typen behandling kan føre til tilbakefall, siden stokkmaursamfunnet er dynamisk og de raskt etablerer nye og skjulte stier samt reir. Bekjempelsesmidler brytes også ned raskt utendørs, spesielt når de utsettes for sollys eller vann. Etter en vellykket bekjempelse og dersom det er mulig å se hvor stokkmauren kommer inn i huset, bør åpninger og nærliggende hull eller sprekker tettes for å forebygge nye angrep.
Er det nødvendig å kontakte et skadedyrfirma?
Bekjempelse av stokkmaur kan være krevende, og derfor kan det være lurt å kontakte et skadedyrfirma. De har den nødvendige ekspertisen og erfaringen for å håndtere stokkmaurangrep effektivt.
