Museumsbille 

Museumsbille 

Museumsbillen finnes ofte innendørs, men gjør som regel liten skade. Den kan likevel være plagsom i museer. Larvene foretrekker å spise døde, tørre fluer, ofte funnet i hytter eller hus. I noen tilfeller kan de imidlertid angripe klær laget av ull eller pels. 

Utseende

Museumsbillen (Anthrenus museorum) tilhører klannerfamilien (Dermestidae). Den er eggformet, 2,2–3,6 mm lang, og svart eller brunsvart. Kroppen er dekket av små skjell i hvitt og oker, som danner tre uregelmessige tverrstriper og tre lyse flekker bakerst på halsskjoldet. Når skjellene slites bort, ser billen etter hvert ensfarget svart ut. 

Den fullvoksne larven er 4–5 mm lang, bredest bak midten, og gulbrun med mye hår. På kroppen har den en spiss samling hårbørster bakerst som fungerer som forsvarsmekanisme. Hårene er samlet i seks grupper som minner om små malerpensler. 

Utbredelse

Museumsbillen er svært vanlig i Sør-Norge, der den lever både utendørs og innendørs. Det er usikkert om den lever ute i Nord-Norge, men Folkehelseinstituttet har fått tilsendt eksemplarer funnet i hus og hytter fra Nordland til Finnmark. Den finnes ellers nesten over hele verden, men er mest vanlig i tempererte områder på den nordlige halvkule. 

Næring

Voksne museumsbiller lever av nektar og pollen fra ulike blomster, spesielt plantearter innen skjermplantefamilien. Larvene derimot spiser hovedsakelig tørre, døde insekter eller edderkopper. De kan også livnære seg på tørre åtsler, fjær, pels og ull. Fuglereder, som er skjermet for regn, er typiske levesteder for larvene. 

Livssyklus

Utviklingen fra egg til voksen bille tar oftest ett år, men dette kan variere avhengig av temperatur og mattilgang. Utendørs er de voksne billene mest synlige i juni, mens flest individer oppdages innendørs i april og mai, da de utvikler seg raskere i varmere omgivelser. Når de voksne billene flyr mot lyset for å komme ut, ender de ofte opp i vinduskarmer. 

Om sommeren parer de voksne seg i blomster, ofte i solskinn. Deretter søker hunnene mot mørke steder med næring til larvene, gjerne tilbake til hus. Museumsbillen øker langsomt i antall, og hunnen legger vanligvis 21–23 egg, men opptil 35 egg er også registrert. 

Antallet larvestadier varierer, men kan være opptil ti. Larvene vokser sakte og går om høsten ofte utendørs for å overvintre. Innendørs er de derimot aktive hele vinteren, og man kan finne dem året rundt. De forpupper seg i mai og juni, og etter 9–10 dager ved 20–22 °C klekker de. Etter klekking hviler de imidlertid i puppeskallet i ytterligere 4–5 dager før de begynner sitt aktive, voksne liv. 

Skade

Tidligere var museumsbillen et alvorlig skadedyr i museer, hvor larvene angrep insektsamlinger og utstoppede dyr. I dag er slik skade sjelden, både i Norge og resten av verden. Andre klannere, som vepsebolklanner (Reesa vespulae) og sebraklanner (Trogoderma angustum), står nå for større skader. 

Larvene kan gnage på ull- og silketekstiler, selv om få slike tilfeller er rapportert til Folkehelseinstituttet. Skade fra museumsbillelarver fører som regel til spredte hull, og man kan ofte finne tomme larvehuder på plagene. 

Museumsbillen kan bli tallrik hvis den finner god næring, for eksempel mengder av døde loftsfluer. Larvene kan også komme fra fuglereder i huset, for eksempel i lufteventiler, under takstein eller i fuglekasser. Andre kilder kan være gamle vepsebol eller døde dyr inne i vegger eller lignende. Larvene har en tendens til å vandre rundt og kan derfor bli funnet i matvaresker, skuffer og skap, selv om de ikke lever av matvarer. 

Bekjempelse

De fleste hus og hytter får besøk av museumsbiller, men de gjør som regel ingen skade. Den beste metoden for å forebygge og bekjempe museumsbiller er å støvsuge eller feie for å fjerne døde insekter, som er larvenes matkilde. 

Hvis tekstiler har blitt skadet, kan klærne ristes ute eller vaskes. Varmebehandling ved 60 °C, for eksempel i en badstue eller tørketrommel, er også effektivt. Det er viktig å sikre at kjernetemperaturen i klesbunken blir høy nok. Å fryse klærne har trolig liten effekt, siden larvene klarer å overvintre utendørs i norsk klima. 

Liknende arter 

Slekten Anthrenus er artsrik, og mange av artene er alvorlige skadedyr. I Sør-Norge finner man for eksempel teppebille (A. scrophulariae), som ligner museumsbillen, men som har en rød stripe langs ryggen. Denne billen er kjent som et alvorlig tekstilskadedyr i utlandet, spesielt når det gjelder ulltepper, silke og pels. I Norge er det derimot ikke rapportert slik skade.