Saksedyr
Saksedyr
Vi har tre arter av saksedyr i Norge. Bare vanlig saksedyr oppleves som plagsomt for mennesker ved at det kan komme inn i hus. Saksedyr er helt ufarlige og gjør ingen skade på mennesker eller bygninger.
Utbredelse
Vanlig saksedyr (Forficula auricularia) er utbredt i store deler av verden. I Norge finnes det i Sørøst-Norge og nordover til Trøndelag. Dvergsaksedyret (Labia minor) finnes ofte i store mengder i gjødselkjellere i grisehus. Skogsaksedyret (Chelidurella acanthopygia) lever under bark på døde trær og i løv på bakken på Sørlandet og i Sørøst-Norge. Denne arten kommer sjelden i kontakt med mennesker.
Kjennetegn
Saksedyr har korte dekkvinger som skjuler de komplekse, sammenfoldede flyvevingene. De kan enkelt gjenkjennes på "saksen" eller "tangen" på enden av bakkroppen. Denne brukes som forsvars- og angrepsvåpen og bøyes oppover og åpnes når dyret føler seg truet. Hos vanlig saksedyr har hannen krumme tangarmer, mens hunnen har rett tang med en bøyd spiss.
Voksne individer av vanlig saksedyr er 15–20 mm lange, hvorav tangen utgjør cirka 4 mm. Kroppen er mørkebrun, og beina er lyst gulbrune. Dekkvingene har lyse spisser. Hodet er tydelig avgrenset fra kroppen og peker forover. Antennene er trådformede og måler 7–8 mm.
Livssyklus
Saksedyr har ufullstendig forvandling, det vil si at de ikke har et larve- eller puppestadium. Ungene, kalt nymfer, ligner små voksne, men mangler vinger og kjønnsorganer. Etter hvert hudskifte blir de mer lik de voksne.
Hunnen overvintrer i små hulrom i jorden. Om våren legger hun cirka 30 egg, som klekker etter 5–8 uker. Saksedyr praktiserer yngelpleie, der hunnen passer på eggene og de nyklekkede ungene. Etter en tid dør hunnen og blir spist av ungene, som deretter forlater yngelkammeret. Saksedyret utvikler kun én generasjon per år, og den nye generasjonen blir kjønnsmoden om høsten.
Atferd
Saksedyr kan enkelte år eller på spesielle steder bli svært tallrike. De er typiske nattaktive insekter som gjemmer seg i sprekker og hulrom om dagen. Om kvelden går de ut på leting etter mat. Saksedyr trives i områder med uordnede omgivelser som steiner, døde kvister, grener, plankebiter og høy fuktighet. De spiser myke, råtne eller friske plantedeler, døde dyr og i mindre grad bløthudede insekter.
Saksedyr er ikke et skadedyr
Saksedyr gjør ingen skade innendørs og kan heller ikke leve inne over lengre tid. Likevel opplever mange dem som plagsomme eller skremmende. Saksedyr finnes ofte på gulv eller under gjenstander i kjellere, ganger, bad, kjøkken og vaskerom, men de kan også klatre opp vegger.
Det kan oppleves som ubehagelig når saksedyr bruker sprekker mellom dør og karm som gjemmested, siden de kan drysse ned når døren åpnes. Det er også vanlig å finne store mengder saksedyr i postkasser, hvor de kryper inn gjennom dreneringshullene og bruker kassen som skjulested om dagen.
Et stort antall saksedyr rundt huset skyldes ofte gode formeringsforhold, som råtnende vegetasjon, kompost og lignende. Saksedyr i hus er mest vanlig i juli og august.
Forebygging
For å motvirke saksedyrinvasjon kan man redusere mulighetene for formering i nærheten av huset. Dette innebærer å fjerne fuktig vegetasjon, komposthauger eller annet hageavfall som kan råtne. Vinduer og dører i kjeller og første etasje bør holdes tett lukket på kvelds- og nattestid, eventuelt utstyres med insektnetting. Sørg også for at ventiler er sikret med netting.
Bekjempelse
Saksedyr kan fjernes mekanisk ved å støvsuge eller feie dem opp. Ved støvsuging bør støvsugerposen kastes etter bruk.
Det er unødvendig å bruke insektmidler mot saksedyr.
