Vepsebolklanner
Vepsebolklanner
Vepsebolklanneren (*Reesa vespula*), introdusert til Norge fra Nord-Amerika på 1960-tallet, er nå utbredt over hele landet og finnes i mange typer bygninger. Larvene spiser tørket dyre- og plantemateriale, noe som gjør dem til viktige skadeinsekter i museer, selv om de sjelden forårsaker problemer i private hjem.
Kjennetegn
De voksne billene varierer i størrelse fra 2 til 5 mm. Hodet, brystet og den fremste delen av dekkvingene er sorte, etterfulgt av et lyst, skrått felt, mens resten av dekkvingene er brune. Larvene, som kan bli opptil 6 mm lange, har en langstrakt kropp som smalner bakover, med tverrgående hårbånd og en lang hårpensel på bakkroppen. Larvene har på ryggsiden tette hår og børster, mens undersiden er lys og nesten hårløs. Utseendet kan lett forveksles med larver fra andre klannerarter, særlig sebraklanner (*Trogoderma angustum*).
Levevis
I sitt naturlige habitat i Nord-Amerika lever vepsebolklanneren av døde insekter i bie- og vepsebol. I Norge og Europa, hvor de først ble påvist i 1963, opptrer de som skadedyr i insektsamlinger, herbarier og museer.
I private hjem finnes de ofte i skjulte områder som bak gulvlister, i gulvsprekker og under komfyrer, hvor de lever av smuler, fuglefrø og døde insekter.
De voksne billene søker gjerne mot lys, og kan ofte observeres i vinduskarmer om morgenen. Arten formerer seg partenogenetisk, da det kun finnes hunninsekter, og utvikling fra egg til larve tar omtrent to uker ved romtemperatur. Larvene kan tåle tørr inneluft og overleve i flere måneder uten mat eller drikke.
Skade
Vepsebolklanneren utgjør en betydelig trussel mot naturhistoriske samlinger ved å spise tørket biologisk materiale som insekter, skinn, ull og planter. Larvene kan også angripe frølagre og gnage seg gjennom papir- og stoffposer.
I private boliger gjør de derimot sjelden vesentlig skade.
Bekjempelse
I museer er det vanlig å overvåke samlinger nøye og behandle infiserte gjenstander ved frysing (-20 °C i to døgn) eller oppvarming (55 °C i én time).
En annen metode innebærer lagring i luft med lavt oksygeninnhold for å drepe insektene. Grundig rengjøring av berørte områder er også viktig.
I private hjem anbefales støvsuging av steder der insektene oppholder seg, etterfulgt av kassering eller frysing av støvsugerposen, samt tetting av sprekker og hulrom for å hindre skjulesteder.
