Stikkflue
Vanlig stikkflue (Stomoxys calcitrans) finnes innendørs og rett utenfor fjøs om sommeren. Den voksne flua suger blod fra mennesker og husdyr, og stikket kan være ganske ubehagelig. Dersom fluene opptrer i store mengder, kan de også føre til produksjonstap i kjøttindustrien.
Utseende
Stikkflua er 5–7 mm lang og har en grå kropp med flere mørke felt. Når flua sitter, er den lange stikkemunnen foran lett synlig. Denne bøyes rett ned når flua suger blod. Stikkflua har fire utviklingsstadier: egg, larve, puppe og voksen flue. Larvene er hvite, uten bein og uten et tydelig hode. Puppene er brune. Både larver og pupper ligner på husfluas, men stikkfluas spirakler (åpninger for å puste) på enden er plassert lenger fra hverandre enn de er brede. Hos husflua er spiraklene plassert tettere. Spirakelåpningene ser ut som to mørke «øyne» og er de strukturene flua bruker til å puste.
Utbredelse
Stikkflua er utbredt over store deler av verden. I Norge er den vanlig på gårder med husdyr. Stikkflua kan ikke overvintre utendørs i norske klima.
Livssyklus
Den voksne stikkflua finnes innendørs og rett rundt gårdsbruk med husdyr. Den lever av blod, som den suger fra både husdyr og mennesker, selv om den foretrekker husdyrene. Fluene spiser én gang om dagen og sitter på verten i 2–5 minutter. Larvene utvikler seg i gjødsel, spesielt på gårder med svin og kalver der det brukes mye halm eller annet strø. Larvene kan også utvikle seg i hestemøkk, men kugjødsel er uegnet.
Stikkfluas utvikling går noe langsommere enn husfluas, med en generasjonstid på 2–3 uker om sommeren. En hunnflue legger egg i grupper på 80–100. Dette kan hun gjøre med 2–3 dagers mellomrom frem til hun dør, vanligvis etter omtrent én uke.
Stikkflua kan formere seg ved temperaturer ned til 12–13 °C, noe som er lavere enn temperaturen husflua trenger for utvikling.
Skade
En voksen stikkflue lever av blod og kan stikke både mennesker og husdyr. Stikkene oppleves som nålestikk og kan føre til hevelse og kløe i huden. Husdyr som blir stukket, kan bli stressede og urolige. De rister på hodet, vifter med halen og beveger seg uvanlig mye for å bli kvitt fluene. Dersom antallet stikkfluer er høyt, kan det påvirke kjøttproduksjonen negativt. Storfe utnytter fôret dårligere og legger mindre på seg når de ofte blir stukket. Fluene sitter som regel på beina til kyrne.
Stikkflua sprer ingen spesifikke sykdommer når den suger blod. Likevel kan den, på samme måte som husflua, transportere sykdomsfremkallende mikroorganismer fra en overflate til en annen.
Forebygging og bekjempelse
Stikkfluer holder seg vanligvis i eller rett utenfor fjøset, og de kommer sjelden inn i bolighus. Om dette skulle bli et problem, kan man sette opp insektnett foran vinduer og dører for å hindre fluene i å komme inn. Limfeller og elektriske lysfeller kan også brukes innendørs for å fange stikkfluer.
