Barkbiller
Det finnes mange arter av barkbiller (Scolytinae), og de ulike artene har forskjellige vertsplanter, primært døende eller nedfelte trær. Noen få arter kan angripe levende trær og føre til at de dør. Barkbiller kan av og til komme inn i hus gjennom fyringsved eller ubarkede bygningsmaterialer, noe som kan skape bekymring hos huseiere som frykter at huset skal bli angrepet. Disse billene gjør imidlertid ingen skade innendørs. Systematisk sett er barkbiller en underfamilie av snutebillene (Curculionidae).
Utseende
I Norge finnes det 66 arter av barkbiller, som alle har lignende utseende. De er små, 1–8 mm lange, mørkebrune eller svarte og sylinderformede. Hodet er ikke synlig ovenfra, kun brystet er synlig. Dekkvingene slutter brått mot bakenden, hos mange arter med en grop kantet med kraftige tenner. Antennene er korte og avsluttes i en kølle.
Larvene er beinløse, hvite og krumbøyde med en mørkere hodekapsel.
Forekomst og utbredelse
Barkbiller finnes over hele verden. De fleste artene har larver som lever i trær. I Norge går omtrent to tredjedeler av artene på gran eller furu. Larvene til de fleste artene gnager ganger i ytterveden på døende trær, tømmer eller stubber. De aller fleste barkbilleartene har en viktig og nyttig rolle i økosystemet, da de bidrar til næringsstoffnedbrytning og fungerer som mat for andre dyr.
I Norge har vi én art, stor granbarkbille (Ips typographus), som kan angripe og drepe trær i stort omfang under spesielle forhold. Denne arten regnes som en av de mest ødeleggende skadedyrene i europeiske barskoger.
Livssyklus og levevis
Barkbiller gjennomgår stadiene egg, larve, puppe og voksen. De tilbringer vanligvis det meste av livet mellom barken og veden på vertstreet sitt, og de er bare ute i det fri noen få timer for å sverme.
Hunnen gnager ut en hovedgang under barken eller i veden, avhengig av arten. Langs gangens sider lager hun nisjer der eggene legges. Larvene gnager seg utover fra disse nisjene. Hver art lager sitt eget karakteristiske gangmønster. Disse mønstrene kan ofte sees når barken fjernes fra treverk. Etter forpupping i treet klekkes de voksne billene, som overvintrer under barken eller i skogbunnen, eller flyr til nye trær.
Stor granbarkbille sender ut feromoner – signalstoffer – når den etablerer seg i et tre, som lokker andre biller til samme tre.
Skade
Barkbiller kan bli funnet innendørs, noe som kan skape bekymring hos enkelte huseiere som frykter at huset er angrepet av trespisende insekter. Folkehelseinstituttet mottar årlig 5–10 insektprøver til bestemmelse av barkbiller funnet innendørs. Frykten er imidlertid ubegrunnet, da barkbiller ikke gjør skade på hus.
Billene kan ha kommet inn på ulike måter, men det vanligste er at de følger med fyringsved inn i huset. De dukker gjerne opp på senvinteren når vintersøvnen brytes og veden tas inn i varmen. Hos én art, flekket askebarkbille (Hylesinus fraxini), kan voksne biller også opptre innendørs om høsten. Ubarket tømmer som brukes som bygningsmaterialer, kan også føre til at barkbiller dukker opp. Om sommeren kan barkbiller komme inn i hus under svermeperiodene.
Av og til kan man finne svarte ganger i bygningstømmer. Stripet vedborer og lauvvedborer (Trypodendron lineatum og T. domesticum) borer i frisk, nedfelt ved av henholdsvis bartrær og løvtrær. Disse billene bringer med seg en sopp som farger gangene svarte og omdanner cellulosen til mat for billene. Svarte ganger i bygningstømmer stammer fra for lengst avsluttede angrep mens veden fortsatt var fersk.
Forebygging og bekjempelse
Hvis man plages av barkbiller som klekker innendørs, kan man unngå å lagre ved inne. Biller som følger med fyringsved eller ubarkede bygningsmaterialer legger ikke egg der, og de trenger derfor ikke bekjempes
