Ved mistanke om dårlig inneklima
Ved mistanke om dårlig inneklima kan vi bistå med visuelle inspeksjoner, foreta fuktmålinger, prøvetaking som luftprøvemåling og tapeavtrekk, samt innsending av prøvemateriell til eksternt laboratorium.
Vi samarbeider med et eksternt laboratorium som utfører laboratorieanalyser for vurdering av inneklima, spesielt relatert til fuktskader, muggsopp og støvproblemer.
En luftprøvemåling med MicroBio-prøvetakingsapparat er en prosess der man samler inn luftprøver for å undersøke hva som er i luften, for eksempel mikroorganismer eller forurensninger. Prøvene blir tatt med til et laboratorium for analyse og bidrar til å vurdere luftkvaliteten.
Vi utfører også målinger av muggsopp i luft eller støv for å avdekke skjult muggsoppvekst og indikere fuktskader i bygninger. Vi bruker Mycotape DNA for å påvise unormal mengde muggsopp-DNA i deponert husstøv. Mycotape DNA er en test som påviser muggsopp i innemiljøet. Prøvetakingen innebærer å ta støvprøver fra overflater. Analyse av prøvene kan indikere om det er fukt- og muggskader i nærheten, basert på mengde og typer muggsopp i støvet.
Testen identifiserer også aktinobakterier, som ofte er årsaken til den kjente "kjellerlukten" og vokser på fuktighetsutsatte bygningsmaterialer. Metoden brukes primært for å vurdere skjulte fukt- og soppskader, samt for å kontrollere renholdet etter muggsoppsanering.
Vi kan gjennomføre identifisering og kvantifisering av støv på overflater ved bruk av Mycotape.
Dette kan brukes for å kontrollere rengjøring, ved overtakelse av bygg eller for å vurdere støvets sammensetning og opprinnelse.
Rapporter med analyseresultater og vurderinger sendes elektronisk når analyser er gjennomført.
Gode tips:
Hvis du opplever fuktighet og dårlig innendørsklima, kan det være flere årsaker og løsninger. Her er noen generelle tips:
1. Ventilasjon: Sørg for god luftsirkulasjon ved å åpne vinduer regelmessig eller bruke avtrekksvifter. Dette hjelper til med å fjerne fuktighet og forbedre luftkvaliteten.
2. Avfukting: Bruk avfuktere eller avfuktingssystemer for å redusere fuktighetsnivået i rommet. Dette kan være spesielt viktig i fuktige områder eller i rom med begrenset ventilasjon.
3. Isolering: Sjekk om det er dårlig isolasjon eller utette vinduer og dører som tillater fuktighet å trenge inn. Ved å forbedre isolasjonen kan du redusere kondens og fuktproblemer.
4. Fuktighetssensorer:
Installer fuktighetssensorer for å måle fuktighetsnivået i rommet. Dette kan hjelpe deg med å identifisere områder som trenger ekstra oppmerksomhet.
5. Sørg for tørr luft: Hold temperaturen i rommet stabil og på et passende nivå for å unngå kondens. Unngå for høy luftfuktighet, spesielt i rom som kjøkken og bad, hvor fuktighet er mer vanlig.
6. Sørg for at vannskader håndteres raskt: Hvis du oppdager vannskader som lekkasjer eller oversvømmelser, må de håndteres umiddelbart for å unngå utvikling av mugg eller andre fuktrelaterte problemer. Hvis problemene vedvarer eller er mer alvorlige, kan det være lurt å konsultere en fagperson, for eksempel en bygningsingeniør eller en klimaspesialist, for å få en grundigere vurdering av situasjonen.
Luftveissykdommer, allergier, astma og andre helseplager forekommer hyppigere blant personer som bor i boliger med fuktproblemer og mugg. Omfattende forskning, inkludert rapporten "Fuktige bygninger gir helseplager" fra NTNU i Trondheim og Folkehelseinstituttets inneklimarapport fra 2015, understreker betydningen av å håndtere inneklimaet når fukt og mugg oppdages.
Dårlig inneklima kan gi symptomer som irritasjon i hud og slimhinner, tørr hud, hår og slimhinner, samt generelle symptomer som unormal tretthet, redusert konsentrasjonsevne, hodepine og generell ubehag. Fukt- og råteskader kan også avgi skadelige kjemikalier som gir ubehagelig lukt og irriterer luftveiene.
Dette er spesielt uheldig for personer med astma- og allergiplager, og barn er ekstra følsomme overfor muggsopp. Barn er særlig sårbare for helseproblemer knyttet til fukt og dårlig inneklima.
En undersøkelse utført av Norsk Forum for Bedre Innemiljø for Barn (NFBIB) viste at over 50 prosent av norske barn bodde i boliger med dårlig inneklima. Manglende kunnskap blant foreldre om hvordan man kan forbedre innemiljøet og forstå sammenhengen mellom barns helse og fukt var fremtredende. Hyppige tilfeller av forkjølelse, bihulebetennelse eller bronkitt hos barn kan være indikasjoner på dårlig innemiljø.
Symptomer som tørr hud, irriterte slimhinner, tørrhoste og heshet kan også tyde på dårlig luftkvalitet. Slapphet, generell ubehag og nedsatt konsentrasjonsevne kan også være relatert til inneklimaet. Mikroorganismer som trives på fuktskadede områder produserer toksiner kjent som mykotoksiner.
Disse toksinene kan føre til symptomer som utmattelse, nedsatt immunforsvar, astma, allergier, irritasjon i øyne og luftveier, hodepine, kroniske fordøyelsesproblemer, hoste, muskel- og leddsmerter, hudirritasjoner og svimmelhet. Noen muggsoppvarianter kan til og med være kreftfremkallende eller forårsake nyreskader. Allergikere er spesielt sensitive overfor muggsopp, selv om de ikke er allergiske mot det. Høy luftfuktighet i kjellere, som ofte skyldes fuktig konstruksjon og utilstrekkelig ventilasjon, øker risikoen for mugg- og råtevekst.
Dette skaper også et ideelt miljø for reproduksjon av midd og andre mikroorganismer, samt økt smitterisiko for virus. Folkehelseinstituttet har utviklet anbefalte normer for inneklima og understreker viktigheten av å unngå vedvarende fukt og muggvekst innendørs. Tegn på risikofaktorer inkluderer mugglukt, hyppig kondensering og tidligere fuktskader som ikke er håndtert riktig. For å skape et sunnere innemiljø er det avgjørende å eliminere fuktproblemet. Hvis det er mistanke om muggvekst, kan en muggsoppanalyse av overflater eller luftprøver gi verdifull informasjon om muggspornivåer. Det er også viktig å identifisere og løse årsakene til fuktproblemet for å forhindre videre mugg- og råtevekst. Råte og muggsopp oppstår alltid som et resultat av fuktighet eller vannansamling.
En oversikt over faktorer og betydningen for helse og trivsel Inneklima, eller miljøforholdene vi eksponeres for innendørs, spenner over en rekke målbare faktorer, inkludert ventilasjon, luftfuktighet, temperatur, partikler, kjemikalier, lys og støy.
Et godt inneklima er avgjørende for helsen og trivselen til enkeltpersoner, spesielt med tanke på den utbredte tiden vi tilbringer innendørs. Bygningsfysikken i boligen eller arbeidsplassen din spiller en viktig rolle i hvordan du blir eksponert for inneklimafaktorer under normale forhold. Det anbefales av Folkehelseinstituttet at godt inneklima har stor betydning for helse og trivsel i befolkningen generelt. En endring i bruksformål, ombygging eller uforutsette bygningsskader kan dramatisk påvirke inneklimaet. Fuktskader, som kondens, lekkasjer eller vanninntrengning, er blant de vanligste skadene som fører til forverring av inneklimaet. Fuktighet kan føre til muggsoppskader, råteskader og kjemisk nedbryting av bygningsmaterialer, noe som resulterer i frigjøring av soppsporer og flyktige kjemiske forbindelser som negativt påvirker inneklimaet.
Ventilasjon er en avgjørende faktor for et godt inneklima. Parametrene for måling av ventilasjon omfatter luftutskiftingsrate og konsentrasjon av karbondioksid (CO2). CO2-nivået fungerer også som en indikator for generell luftkvalitet og kan påvirkes av partikler, ubehagelig lukt og kjemikalier. Det anbefales av Folkehelseinstituttet at inneluften bør ha en CO2-nivå på 1000 ppm for å sikre god luftkvalitet. Luftfuktighet er en annen viktig faktor. Absolutt fuktnivå angir mengden vann i luften, mens relativ luftfuktighet varierer med temperatur. Høy luftfuktighet kan indikere skjulte fuktskader eller dårlig ventilasjon, og kan øke risikoen for muggsoppskader. Temperaturen har også betydning for et godt inneklima, da både for høye og for lave temperaturer påvirker trivsel og arbeidsevne.
Støvpartikler er en stor påvirkningsfaktor for inneklimaet. Støvpartiklene kan inneholde organisk materiale, sotpartikler, muggsoppsporer, bakterier og andre forurensende partikler. Høye konsentrasjoner av støv kan irritere luftveiene, huden og øynene, og forverre eksisterende luftveisproblemer som astma. Rengjøring og god ventilasjon bidrar til å redusere støvnivået. Flyktige kjemiske forbindelser er til stede i inneklimaet og kan komme fra bygningsmaterialer. Disse flyktige komponentene kan påvirke helsen og kan ha ulike grenseverdier for industrielle arbeidsmiljøer. Lysets kvalitet innendørs spiller også en viktig rolle i døgnrytmen vår og kan påvirke søvnhormoner.
Et godt innendørsklima gir glede i et sunt hjem og bedre helse til alle.
